Pol omo Efesus sahe Jisas lo peri au teꞌe fiyariteye.
19
Sosu aꞌi pe Apolos omo Korin maꞌe iroteye su, Pol yo sahe iteyewe, pani tewi aweraꞌiyenatiyewe, omo Efesus maꞌe heneri. Omo Efesus maꞌe henerai su, le Jisas lo lu feni tamo saro siyeye.a 2 Sosu le lowe maꞌe apou ei toweriye, “Fene Jisas lo peri tote tawesiteye su, fene Owane Sitewi lo Hepene Waraꞌi aꞌi aniye awere? Piyete awere? Sosu lowe itiyaꞌu eiye, “Ahowa, nomo Owane Sitewi lo Hepene Waraꞌi aꞌi soꞌoru taꞌama. Owane Sitewi lo Hepene Waraꞌi irosiya awere? Ariye awere?”b3 Sosu Pol itiyaꞌu teꞌe toweriye, “Eiwerou su fene saꞌi au huwe awere?” Lowe itiyaꞌu eiye, “Jon lai nomo saꞌi au huwe.”
4 Sosu Pol itiyaꞌu eiye, “Meni ta yo seni luwaru aꞌi ape tote aresaiye awetowe su, Jon lai saꞌi au huwe. Le lu taune werese maꞌe apou eiye, ‘Fene meni taꞌi moꞌo aiyerowa ape, fene le ne tote tawesire.’ Meni ape lo iyape Jisas.”c
5 Lowe peri ape wanuwe su, Pol lowe werese Jisas lo iyape se saꞌi au huwe. 6 Sosu Pol ereti lo lowe hire maꞌe isawe fuwe su, Owane Sitewi lo Hepene Waraꞌi aꞌi lowe papu wirai. Lowe peri tereꞌe tereꞌe au teꞌeye. Lowe peri etiri tamo moꞌo henerairowa ape ne au teꞌeteye.d 7 Lu ereti feni hesi lowe hesi aꞌi (12) Pol lo peri wanuwe.
8 Sosu aꞌi pe Pol taꞌuweyei wesi papu wiye. Le peri kairefi aꞌi se Owane Sitewi lo marepi ne au teꞌe fiyariteye. Yame hesi heta Pol omo ape sahe iroteye. Le taꞌuweyei wesi papu wiyewe, apou aꞌi au teꞌeteye. 9 Ahowa, lu tamo marepi kairefi aꞌi iroteye. Lowe Owane Sitewi lo marepi umasi taꞌame. Lowe Owane Sitewi lo marepi ne au teꞌe naruteye. Serai Pol lowe maꞌe arunatiyewe fi. Le lu taune tamo, Jisas umasiteye ape, Tiranus lo wesi maꞌe heneti. Le lowe maꞌe Owane Sitewi lo etiri ne teꞌe teꞌe tiyatiteye. 10 Pol nowe tomu neꞌese iyu menei hesi aꞌi saro iroteye. Le lu taune werese maꞌe Owane Sitewi lo peri au teꞌe fiyariteye. Juda lo lu tewi werese, Grik lo lu tewi werese pani Esia iroteye ape, lowe Owane Sitewi lo peri wanuteye.
Skeva lo wenei eimane tamo lai sepei luwaru aꞌi au ani sasarirowata.
11 Owane Sitewi lai Pol lo ereti se etiri erasi aꞌi taꞌaneye. Lu taune werese hepene se suꞌariye.e 12 Lu tamo ipari tahe tewi aꞌi Pol ereti se aniteye ape, lowe lu taune u tahe se ape mo maꞌe aiti. Ipari tahe ape ereti se isawe hetesi anite fuwe su, u tahe lo tepaꞌasiye. Meni ta, sepei luwaru aꞌi iroteye ape, ereti se isawe hetesi ani siyeye su, sepei luwaru ape meni ape sahe arunati.f 13 Sosu aꞌi pe Juda lo lu tamo sepei luwaru aꞌi au ani sasari fiyarisawi. Lowe Jisas lo iyape se sepei luwaru aꞌi maꞌe apou eiye, “Jisas lo iyape se ane lai fene maꞌe heneraire. Pol meni ape Jisas ne au teꞌesiya.” 14 Skeva lo eimane ereti feni werese feni hesi aꞌi (7) aiwawe aꞌi iroteye. Skeva au heseyei meni owane pefine aꞌi ne.
15 Sosu sepei luwaru aꞌi lowe maꞌe itiyaꞌu apou eiye, “Ane Jisas ne siye soꞌoruwesiya. Ane meni Pol ne siye soꞌoruwesiya. Ahowa, ane fene ne soꞌoru taꞌama. Fene eiwerai awere?”
16 Sosu meni ape sepei luwaru aꞌi se, le lowe maꞌe ai marepi ai atu tiyatiteye. Le aꞌi lai lowe werese maꞌe yaꞌoreye. Sosu le tahe lowe lo aineye su, fisaꞌi henerai. Le lowe maꞌe yaꞌoreye su, lowe wesi nowe maꞌe atoweiye itero henerai. Lowe ipari tahe werese towafi lowe lo ani erauwiyewe, liye paꞌare tahe ariye aꞌi iteroti. 17 Sosu aꞌi pe Juda lo lu taune werese, Grik lo lu taune werese, omo Efesus iroteye ape, peri ape ne wanuwe su, lowe werese hepene se suꞌariye. Lowe atoweiyeye. Lowe Jisas ne au teꞌe wisereye nineꞌiteye.g 18 Lu taune tamo, Jisas lo marepi umasiteye ape, wanuwe su, lowe yo seni luwaru aꞌi werese lo teꞌe areiyeyei ne fai. 19 Sinariyei lu tamo Jisas lo marepi umasiteye ape, lowe sinariyei lo one towe ani erauwiyewe, yehe maꞌe ani eresawi. Lu taune tomu neꞌese yehe ape siyeye. Tu naifa lowe sinariyei lo one towe maꞌaru tomu neꞌese eteye. Maꞌaru tau (50,000 aiwawe aꞌi). 20 Lu taune tomu neꞌese Owane Sitewi lo peri au teꞌe fiyariye. Lu taune tomu neꞌese peri ape wanuwe su, lowe Jisas lo marepi umasiteye.
21 Meꞌiye su, Pol omo Jerusalem maꞌe iyei ne toteye. Sosu omo Efesus arunatiyei ne toteye. Le pani Masedonia maꞌe pani Akaia maꞌe aweraꞌiyenatiyei ne toteye. Sosu le apou teꞌeye, “Moꞌo su, ane omo
Jerusalem arunatirowa su, ane omo Rom maꞌe irowa.”h 22 Sosu le lu hesi omo pani Masedonia maꞌe eimawesawi. Lowesi lo iyape Timoti, Erastus. Pol aꞌi lai omo pani Esia maꞌe nowe oso aꞌi iroteye.
Lu taune tamo omo Efesus sahe Pol maꞌe au luwaruweyei ne toteye.
23 Nowe eite se lu taune tamo Meni Owane Pefine aꞌi lo marepi ne au luwaruweteye.i 24 Meni ta iyape Demitrius, etiri kapa se taꞌaneteye. Le menitani god wawero ape, iyape Artemis, lo yoꞌorei wesi oso aꞌi tamo lese taꞌaneteye. Meni ape maꞌaru tomu neꞌese aniye. Lu tamo tereꞌe wiyawi aiwawe aꞌi maꞌaru tomu neꞌese aniye. 25 Sosu le lu werese ape mo teꞌe taꞌuwe aniye. Le lowe maꞌe apou teꞌeye, “Lu tewi, peri ano wanure! Fene wiyawi, nomo lo maꞌaru tomu neꞌese aniye ape, soꞌoruwe tepaꞌasiye. 26 Sosu meni ape Pol lu taune tomu neꞌese marepi tatai aniye. Lowe menitani Artemis lo marepi hi ani ararosawiyewe, Owane Sitewi lo marepi umasiteye. Le lu taune tomu neꞌese omo Efesus marepi tatai aniteye. Lu taune tomu neꞌese pani Esia aiwawe aꞌi ne. Meni ape apou eisiya, ‘Fene god wawero aꞌi tamo ereti nomo lo se taꞌaneyei su, etiri ape god wawero aꞌi arearesiya.’ 27 Meni ape peri lo au teꞌesiya su, le lai wiyawi nomo lo au luwaruwesiya. Le iyape nomo lo au teꞌe luwaruweyei. Le peri aiwawe aꞌi teꞌeyei su, menitani Artemis lo yoꞌorei wesi ne teꞌe naruwei. Menitani Artemis lo yoꞌorei wesi ne teꞌe naruwei su, le menitani Artemis au luwaruweyei. Lu taune werese lai menitani ape au teꞌe nineꞌinamisiya. Esia lo omo pani werese sahe lu taune werese le umasiteye. Lu taune werese omo omo werese sahe menitani Artemis umasinamiteye. Meni ape lai menitani Artemis lo kairefi hi ani araronamisiya.”
28 Sosu aꞌi pe lowe peri ape wanuwe su, lowe ai marepi erasi toteteye. Lowe apou hareye, “Omo Efesus lo menitani Artemis wiyeme aꞌi ne.” 29 Lu taune werese omo Efesus sahe peri lowe lo wanuwe su, lowe aiwawe aꞌi ai marepi erasi aꞌi toteteye. Lowe lu hesi iyape Gaius, sosu Aristarkus hene anite tawesiteye. Lowesi Pol pani Masedonia maꞌe aiwawe aꞌi fai. Lowe lai lowesi witane aꞌi taꞌuweyei wesi nepawe maꞌe heneti.j 30 Sosu Pol peri ape wanuwe su, le lowe maꞌe teꞌe areiyeyei ne toteye. Ahowa, lu feni lo lai le einamiye. 31 Lu owane tamo Pol lo kaiyemo mo aiwawe aꞌi, le maꞌe peri ta teꞌesai. Le taꞌuweyei wesi nepawe ape maꞌe owe ape ire. 32 Lu taune werese taꞌuwerai ape, lowe werese marepi hesiyei hesiyei toteteye. Lu taune tamo marepi taꞌi aꞌi uteye, sosu lu taune tereꞌe marepi tereꞌe uteye. Piyene nomo taꞌuwerai awere? Nomo soꞌoru taꞌama. 33 Juda lo lu tamo meni Aleksander ponei sahe au teiteye. Lu tamo le maꞌe peri erasi uteye, “Ne etiri eite ani fareraiyere.” Sosu Aleksander sineye su, ereti tesi fareraiyeye, “Fene werese peri titanere!” 34 Ahowa, lowe meni ape Juda lo meni siye soꞌoruweye su, lowe ahi taꞌi aꞌi apou uteye, “Omo Efesus lo menitani Artemis wiyeme pefine ne!” Lowe nowe hesi aꞌi aiwawe aꞌi peri ape uteteye.
35 Omo ape sahe meni ta lese siye meni ponei sahe sineteye su, lu taune werese maꞌe peri lowe lo au titaneteye. Le apou teꞌeye, “Lu taune omo Efesus irosiya ape, lu taune werese omo omo werese sahe irosiya ape, omo Efesus eite menitani Artemis lo yoꞌorei wesi au noweinoweinamisiya. Lowe werese soꞌoruwe tene. Nomo ipari Artemis lo hepene au noweinoweisiya. Menitani Artemis lo tapiye waraꞌi aꞌi ape niꞌarawe hi awei maꞌe ito wiyeinerai su, nomo hepene lo au noweinoweinamiteye. 36 Serai peri ano eite wiyeme aꞌi ne. Serai fene lai eresene irore. Fene etiri luwaru aꞌi irorowata. 37 Fene lu hesi eite henetai. Lowesi yoꞌorei wesi lo etiri tamo taꞌarei taꞌama. Lowesi menitani Artemis lo peri owe ape teꞌe narute. 38 Sosu meni ape Demitrius lu tereꞌe tamo lowesi maꞌe ai marepi erasi aꞌi toteteye su, lowe faraꞌu awei lu owane eti siye meni maꞌe heneti. Lu owane ape mo meni ape lo yo seni luwaru aꞌi ape ne eti fareraiyerowa. 39 Sosu fene peri tereꞌe irosiya su, fene omo yaꞌariyei lu tamo maꞌe au teꞌe fareraiyerowa. Fene meni ape lu owane ape mo maꞌe henetaiyei su, yo seni wisere aꞌi ne. 40 Nomo yo seni luwaru aꞌi irowei su, Rom lo lu owane ape mo fene maꞌe ai marepi erasi toterowa. Yo seni fene lo ape lo sitewi se taꞌama. Lu owane meni ape ane maꞌe ei aniyei su, ane soꞌoru taꞌama.” 41 Meni lo peri teꞌe tepaꞌasiye su, le lu taune werese eimawe fiyarisawi.